Månedens ildsjel er en fotballtrener med et stort hjerte

Du har garantert sett Tine Fisketjøn på fotballbanene våre. Hun er der nesten hver dag. Men du ser henne aldri alene. Alltid med armen rundt skuldrene på en jente, eller med et varmt smil og et omsorgsfullt blikk rett inn i øynene på én eller flere spillere. For Tine handler trenergjerningen om så mye mer enn bare fotball.

– Jeg er jo blitt veldig glad i disse jentene. Jeg ønsker at hver eneste av dem skal oppleve mestring, være stolte av seg selv, forstå at de er mer enn gode nok, og at de skal gi seg selv mange klapp på egen skulder for den innsatsen og framgangen de har vist på fotballbanen i de årene jeg har kjent dem. De er ikke bare gode fotballspillere, de er først og fremst veldig gode ungdommer, sier Tine.

Nå har hun fulgt 2010-kullet i åtte hele sesonger, og går straks på sitt niende år for den 21 jenter store fotballgjengen.

– Jeg kom inn i klubben sammen med min eldste datter like etter skolestart høsten 2016, men den gang var jentelaget kun en egen gruppe i guttetreningen. Sammen med flere andre foreldre ble vi raskt enige om at tiden var inne for å skille jentene ut i eget lag, med egen treningstid og eget opplegg. Bare noen uker etter re-starten hadde vi gått fra under 10 jenter til over 20 jenter på trening, forteller hun.

De første årene ble likevel vanskelige – hvert fall sett fra et sportslig perspektiv.

– Vi tapte så vanvittig mange kamper i barnefotball-årene, og dessverre med store siffer også. Jeg husker hvor imponert jeg var over at jentene fortsatte å komme på trening og kamp med godt humør, og hvor snille og gode de var mot hverandre, til tross for at målene rant inn i feil ende. Hvis jeg skal trekke fram en ting som jeg opplever som veldig spesielt på dette kullet, er det samholdet og fellesskapet i spillergruppen.

Det er nok mange som skal ha litt av æren for at det har blitt slik, men foreldregruppen og de voksne rundt laget, er raske med å peke på Tine når de skal forklare hvorfor gruppedynamikken er så bra. Det er hun som er aller flinkest til å se hver jente, løfte opp de som er litt nedfor, trygge de som er litt usikre og rose alle de som gjør en god jobb for laget. På turneringer i utlandet er hun den jentene ler sammen med, gråter på skulderen til, og støtter seg på mellom kampene. Hun er der når de sover, når de spiser frokost, og når de har kveldsmøte i sovesalen. Og hun er der når de taper – og når de vinner på fotballbanen.

For etter hvert kom også framgangen på banen. Fr 12-årsklassen begynte stadig flere tap å bli til seirer. I fjorårets 13-årsklasse tok Bogafjell en sterk 4. plass i 1. divisjon, og i år var dette det beste laget som ikke kvalifiserte seg til KM-avdelingen. Treningsoppmøtet er fremdeles helt rått, både på hverdager, fredager og søndager.

– Tine har stått i det med et kull som slet litt de første årene både på trening og kamp. Sammen med resten av trenerteamet har hun bygget opp en super gjeng. Både på akademiet, fotballskolen og i treningshverdagen har 2010 blitt noen veldig gode forbilder for yngre kull i klubben. Det skal Tine og hennes team ha all mulig honnør for, sier daglig leder Arild Sværen.

Han trekker fram viktigheten av å ha kvinnelige trenere i Bogafjell ILs mannsdominerte fotballavdeling.

– Tines inkluderende personlighet og trenerferdigheter, sammen med det faktum at hun nå er den kvinnelige fotballtreneren i Bogafjell som trener eldst kull, gjør henne til et sjeldent og viktig forbilde for andre trenere i klubben, og andre mødre på Bogafjell. Og til en viktig ildsjel, sier Arild.

Derfor har han også gitt Tine utmerkelsen månedens ildsjel for november.

– Jeg setter stor pris på denne oppmerksomheten fra klubben, men jeg kunne godt fått beskjed på forhånd så jeg rakk å pynte meg litt før bildet ble tatt, sier Tine, og fortsetter:

– Jeg gleder meg veldig hver gang jeg tar på meg Bogafjell-klærne. Fotball var det viktigste i mitt liv da jeg var ung, og jeg ser i dag den samme fotballgleden i mange av jentenes øyne. Å få være med på dette 2010-eventyret, i en så flott klubb som Bogafjell, setter jeg stor pris på. Mange spør hvordan jeg orker å bruke så mye tid på å være fotballtrener, men å være frivillig i Bogafjell IL gir meg masse energi. Og så har jeg en mann som er flink til å stelle hjemme, mens jeg er på banen og koser meg, sier Tine Fisketjøn.