Månedens ildsjel er oppslukt av utvikling

Trener på to lag. Doble økter. Minst to kamper i uken. Tanker om treningsopplegg, taktikk, formidling, mestring, inkludering og mangfold. Og ikke minst utvikling. Mange tanker om utvikling. Det er krevende å være oppslukt av fotballutvikling, og det er travelt å være Harald Bjørge.

– Jeg nok slik av natur at jeg kan bli ganske oppslukt av noe. Og av en eller annen grunn har interessen for fotballutvikling blitt værende. Fotball er et så komplekst spill med utallige variabler og det dykke litt inn i dette syns jeg er spennende. Enda mer spennende er oppgaven med å klare å formidle dette til barn, og nå ungdommer, på en måte som både skaper mestring og utvikling, sier Harald.

Med tre barn på tre forskjellige årskull, er han ofte i sving på øvre bane, på nedre bane, på bortebane, eller i fullt firsprang mellom banene fra én økt med det ene laget, til en annen økt med det andre laget. Det var på vei fra et treningsfelt til et annet daglig leder Arild Sværen fikk huket tak i Harald denne ettermiddagen, for å dele ut en fortjent utmerkelse for Månedens ildsjel. Først forsøkte han å vifte det vekk. Han hadde ikke tid til å bli satt pris på, og det var angivelig andre som fortjente det mer. Til slutt fikk vi overtalt ham til et kjapt håndtrykk, en kort fotosession, og et smil som minnet mer om et uttrykk for mageknip. Før Harald måtte haste ned på neste bane, til neste lag og neste treningsøkt.

Etter sju år som trener for G2011, fem år som trener G2013 og noen vikariat som trener på J2017 og assistenttrener for sonetilbudet Team SparebankenVest der Bogafjell har en stor kontigent, legger Harald ned en stor innsats for idrettslaget.

– Jeg gled vel gradvis inn i en rolle der jeg fikk, eller noen vil kanskje si tok, ansvaret for treningsinnholdet til G2011. Jeg mener å huske at jeg syns det var litt tilfeldig og planløst. Hvis det er lov å si det? spør Harald.

Det er hvert fall verken tilfeldig eller planløst nå, hvert fall.

– Harald er akkurat den typen frivillig som fortjener en slik utmerkelse. Han bruker mye tid på å lage gode fotballopplevelser for fotballspillere på flere årskull, og han gjør det med kvalitet. Harald er en type foreldretrener utfordrer både seg selv, de rundt seg og oss i klubbledelsen til å hele tiden lete etter forbedringspotensial, og har en sult som driver frivilligheten framover, sier Arild.

Sultne, ambisiøse foreldretrenere kan fort bli stemplet som lite mestringsorienterte. Det tror hvert fall Harald at andre tenker om han.

– Jeg tror nok jeg kan bli oppfattet som resultatsorientert, men jeg ser egentlig resultat mest som en målestokk på om utviklingen går rette veien. Gjør vi ting riktig eller bør vi endre på strategien? Når det er sagt så er fotball en konkurranse mellom to lag. Det er jo grunnleggende i all idrett og en kan aldri underkjenne det. slår månedens ildsjel fast, men svarer kjapt seg selv:

– Samtidig tror jeg at hvor enn ambisiøs en spiller, trener, lag eller klubb er, så må man skape en kultur som er inkluderende, og som alle føler seg velkommen i. Det må være plass til spillere som vil ha både én trening i uken, eller fem. Selv den mest elitistiske breddetreneren bør se viktigheten av et godt miljø i spillergruppen. På dette punktet har Bogafjell vært flinke.

Han er rask med å trekke inn sine trenerkolleger i de ulike lagene, og påpeke viktigheten av å ha godt team rundt ethvert lag.

– Rundt de lagene jeg har vært del av, opplever jeg et sterkt engasjement. Desto flere trenere, jo mindre slitasje blir det per trener over tid. En annen fordel er et mangfold i trenergruppen. Noen må være litt fotball-nerd som meg, noen må være flinke på organisering, andre er rå på relasjonsbygging med spillere, og en og annen er flink med utstyrskontroll, sier Harald Bjørge.

Vi gratulerer Harald Bjørge med velfortjent utmerkelse som Månedens Ildsjel.

PS! Han forsøkte seg også på et lite stunt med skamløs reklame for en kommersiell fotballapp han har mast på klubbledelsen om i flere år nå, men den finten gikk ikke ildsjel-komiteen på.